TAR TAK: Liv Wiborg og Beit Kvæven vil at politikerne i rådhuset skal granske sykehjemsetaten for deres praksis med å blande klare og demente i store avdelinger.Foto: Vidar Bakken

– Sykehjemsetaten er lite troverdig

Berit Kvæven (V) har som leder av tilsynsutvalget ved Smestadhjemmet i årevis påpekt det uverdige i at åndsfriske og demente blandes på sykehjemmene.

Kommunerevisjonen kritiserer

•  Kommunerevisjonen har i en rapport fra november 2011 påpekt flere uheldige forhold ved blandingen av demente og klare beboere ved Smestadhjemmet
   Det ble påpekt at det ikke var etablert avskjermede spisegrupper for klare beboere. Noen klare foretrakk å spise alene på rommet. Det var heller ikke samtalegrupper eller andre aktivitetstilbud for klare.
•  Kommunerevisjonen peker på at den høye andelen med kognitiv svikt ved de somatiske avdelingene gjorde at klare beboere måtte forholde seg til beboere det var vanskelig å kommunisere med.
•  Resultatet var at klare beboere hadde få beboere å forholde seg til sosialt. Det var i liten grad tilrettelagt for eget tilbud til klare beboere.
   I rapporten blir det stilt spørsmål ved om de store somatiske avdelingene er velegnet for beboere med demens og kognitiv svikt.
   Kommunerevisjonen viser til en generell anbefaling som sier at personer som lider av demens skal ha få personer å forholde seg til.

SMESTAD: – Selv om sykehjemsetaten ga løfter om at de skulle prioritere arbeidet med å skjerme åndsfriske beboere fra demente, gjør etaten nå sitt beste for ikke å erkjenne de faktiske forhold. De skjuler tilstanden ved sykehjemmene, sier avtroppende leder av tilsynsutvalget ved Smestadhjemmet, Berit Kvæven.

Sparer 100 000 per bruker

Sammen med Kvæven møter Liv Wiborg som sitter i tilsynsutvalget og som er Venstres gruppeleder og nestleder i bydelsutvalget i Bydel Ullern.

– Her ved Smestadhjemmet som ved mange andre sykehjem er det bare et fåtall plasser forbeholdt demente. Ellers har avdelingene en blanding av demente og åndsfriske, sier Wiborg.

– Ved å la være å opprette flere skjermede enheter for demente sparer kommunen cirka 100.000 per plass. Det fører til at demente brukere blir skrevet ut til somatisk plass som har lavere bemanning, sier Wiborg. – Derved får beboerne mindre omsorg og de ansatte større belastning, som igjen kan føre til økt sykefravær.

En studie i uklarhet

Ullern Avis Akersposten tok opp dette forholdet i intervju med Kvæven i 2009.

Siden sa områdedirektør i sykehjemsetaten Sølvi Karlstad at skjerming av åndsfriske sto på etatens arbeidsplan og ville ha prioritet.

– Ingenting har skjedd. I mange år har vi etterlyst skjerming av brukere. Når vi henvender oss til sykehjemsetaten opplever vi møte med etaten som lite hyggelig og svært lite troverdig. Kommunikasjon med etaten er en studie i uklarhet med tilbakemeldinger uten konkret innhold, sier Kvæven.

Les leder fra 2009: Demens og sykehjem

Respektløst

Tilsynsutvalget har bedt sykehjemstetaten om å gripe inn i bydelenes praksis med å tildele pasienter med demensdiagnose somatisk plass med det formål å spare penger. På Smestadhjemmet som ved nesten alle sykehjem er 80 prosent demente og 20 prosent åndsfriske.

– Til dette kommer etaten med et god mann økseskaft-svar. De forholder seg ikke til problemstillingen, men viser til at det er ledig plass ved demensavdelingen, til tross for at 80 prosent av brukerne er demente, sier Kvæven.

– Dette gjentar seg i svarene fra etaten. Poenget med å skjerme de somatiske brukerne blir ikke berørt i det hele tatt. Det er etter min mening respektløst overfor tilsynets arbeid når de ikke vil eller evner å ta tak i problemstillingen, sier Kvæven.

– Jeg synes det er ille at vi har fått en fordyrende etat med mer enn 50 mennesker i administrasjonen. Vi har aldri sett noe til de såkalte effektiviseringsgevinstene som etaten skulle gi oss, sier Wiborg.

–  Tvert imot har sykehjemsplassene blitt dyrere enn om bydelen hadde driften selv. Vi har ikke lenger mulighet for å gripe inn i de forholdene som hersker ved sykehjemmene. Gjennom vårt arbeid opplever vi å bli nærmest mobbet av etaten, sier Wiborg.

Ber om gransking

– Det er trist når demente ikke får den oppfølging som de har krav på og ville fått ved en demensavdeling. Samtidig viser undersøkelser at de åndsfriske har sterkt behov for egne avdelinger som er skjermet fra demente, sier Kvæven.

– Nå har vi bedt Helse- og sosialkomiteen i rådhuset om at sykehjemsetaten blir gransket på bakgrunn av det vi mener er ulovlig praksis, sier Kvæven, som understreker at Smestadhjemmet drives godt med de ressurser og retningslinjer som er gitt av kommunen.

Kommunerevisjonen har i en undersøkelse av Smestadhjemmet påpekt flere uheldige sider ved forholdet mellom klare og demente beboere (se faktaboks).

80 prosent demente

For tre år siden etterlyste leder av tilsynsutvalget ved Smestad sykehjem, Berit Kvæven, tiltak for å skjerme de åndsfriske ved sykehjemmene. Hun mente det var svært uverdig og kritikkverdig med sammenblandingen av demente og somatiske brukere.

Cirka 80 prosent av beboere ved sykehjemmene er demente, mens bare 20 prosent av sykehjemsplassene er forbeholdt disse med kvalifisert personell. Resten er stort sett en blanding av åndsfriske og demente.

I den forbindelse sa Sølvi Karlstad, som er områdedirektør for kommunale sykehjem, at etaten var opptatt av å skjerme åndsfriske og at dette sto på arbeidsplanen. I tillegg skulle de åndsfriskes behov kartlegges, som så skulle brukes i det videre arbeidet. Dette sa hun i april 2009.

Ingen nye skjermede avdelinger

Vi henvendte oss til etaten for å få vite hvilke sykehjem som nå hadde skjermet avdeling for åndsfriske. To kommunale sykehjem av totalt 30 har en skjermet enhet for åndsfriske opplyser sykehjemsetaten.

I og med at begge disse sykehjemmene hadde en skjermet enhet før intervjuet med Karlstad, så er det altså ikke opprettet en eneste skjermet avdeling de siste tre årene, selv om etaten opplyser om at det er i ferd med å bli etablert en avdeling ved Tåsenhjemmet inneværende år.
 

Kartlegging av åndsfriske

Noe lysere er det blant de privat drevne sykehjemmene, hvor seks av 20 innenfor Oslo grenser har en slik skjermet avdeling.
En kartlegging  av tiltak for åndsfriske i 2011 viser at nærmere 60 prosent av sykehjemmene ikke har noe tilrettelagt kulturtilbud for disse.

73 prosent hadde avgrenset spisesituasjon, halvparten av sykehjemmene hadde tilbud om utflukter avgrenset til åndsfriske, mens 86 prosent hadde en form for sosialt samvær avgrenset til denne gruppen.

 

Sykehjemsetaten svarer på kritikken:

 I løpet av tre år har 11 åndsfriske fått plass på skjermet enhet i de kommunale sykehjemmene.

SMESTAD: Tilsynsutvalget ved Smestadhjemmet har i mange år påpekt det uverdige å blande åndsfriske og demente på avdelingene. Tilsynsutvalget har henvendt seg til byrådet og Helse- og sosialkomiteen i rådhuset og bedt om gransking av sykehjemsetaten for denne praksisen.

Områdeansvarlig Sølvi Karlstad i Sykehjemsetaten ønsket skriftlige spørsmål knyttet til forholdene for demente/åndfriske ved sykehjemmene.

Vi konstaterer at det ikke foreligger konkrete planer om nye skjermede enheter for åndsfriske og at problematikken knyttet til det uverdige å blande åndsfriske og demente ikke blir berørt i svarene.

Lovte skjermede avdelinger

I forbindelse med et møte i Helse- og sosialkomiteen i Bydel Ullern i 2009 ble det fra din side fremholdt at sykehjemsetaten hadde skjermede enheter for klare/ åndsfriske på arbeidsplanen. I løpet av tre år er det ikke opprettet nye skjermede enheter ved noen av de kommunale sykehjemmene. De to sykehjemmene av 30 som ble oppgitt av etaten hadde skjermede avdelinger for åndsfriske, hadde begge blitt opprettet før 2009. Hva er grunnen til at dette ikke har blitt fulgt opp? Hva står på etatens arbeidsplan for de neste årene?

– Egne tilrettelagte tilbud til mentalt friske beboere er en del av Sykehjemsetatens handlingsplan, og mange tiltak er igangsatt. Så langt i 2012 er det i forbindelse med omstilling av plasser på Tåsenhjemmet, opprettet 11 plasser for mentalt friske. Dette er også en pågående oppgave for ansatte på alle sykehjem, som selv må vurdere hvordan de best mulig kan tilrettelegge for beboerne på den enkelte avdeling. Noen steder er byggets beskaffenhet slik at det kan by på utfordringer.

Sykehjemsetaten bruker blant annet tilbakemeldinger fra beboerundersøkelser i arbeidet med å tilpasse tilbudet i sykehjemmene, svarer Karlstad.

Påpekte det uverdige

– Tilsynsutvalget ved Smestad sykehjem har gang på gang påpekt det uverdige ved at åndsfriske og demente blandes på avdelingene. Kommunerevisjonen påpeker også at dette er et uheldig forhold. I svar fra sykehjemsetaten blir ikke denne problemstillingen berørt på annen måte enn at etaten viser til at det er ledig plass på skjermet avdeling for demente. Hvordan kan det være ledige plasser på skjermet avdeling for demente på et sykehjem når det er gjort klart at 80 prosent av beboerne er demente? Forholdstallet på sykehjemmet er at skjermet avdeling for demente utgjør kun 20 prosent av antall beboere.

– Bydelene fatter vedtak om type sykehjemsplass, Sykehjemsetaten tildeler plass. Etaten har ingen myndighet til å overprøve bydelenes vedtaksmyndighet. Avdelingene vurderer fortløpende den enkelte beboer sitt omsorgsbehov og følger en egen prosedyre ved melding om endret omsorgsbehov til aktuell bydel.

Det er bydelen som fatter eventuelt nytt vedtak. Som oftest kommer vi raskt til enighet, og samarbeidet mellom bydelene og etaten er godt. Sykehjemsetaten har så langt erfart i 2012 at bydelene etterlyser flere korttids- og langtidsplasser, svarer Karlstad.

Diagnose dement, men havner i somatisk avdeling

– Sykehjemsetaten har ansvaret for å formulere inntakskriteriene for sykehjemsplass. Inngår det i kriteriene at søknadskontoret kan overprøve en diagnose som er gitt av lege/ sykehus som har diagnostisert en pasient som dement? I Bydel Ullern er en pasient med blitt tildelt somatisk plass, selv om vedkommende har diagnosen dement. Jeg er klar over at graden av demens varierer fra beboer til beboer, men i hvilken grad kan søknadskontoret bedømme eventuelt stille egen diagnose med hensyn til hvilken plass beboeren skal tildeles?
 
– Et bestiller-/søknadskontor stiller aldri en diagnose for brukere som de bestiller plass til. Det er alltid lege som stiller diagnosen. Om en bruker som henvender seg til bydelen, og søker om langtidsplass, har diagnosen demens, er det bydelen som vurderer vedkommendes behov for langtidsplass, hvilken type plass og evt. innvilger. Bydelen kan vurdere at vedkommende, til tross for sin diagnose, kan tildeles plass i en ordinær langtidsavdeling.

– Dette kan ikke Sykehjemsetaten overprøve. Vi har imidlertid utarbeidet en prosedyre: ”Melding om endret omsorgsbehov” som beskriver fremgangsmåten en avdeling skal følge dersom avdelingen vurderer endret omsorgsbehov. Vurdering gjøres fortløpende på inneliggende beboere og prosedyren gjelder alle avdelinger.

Les også: Bydelen følger sykehjemsetatens inntakskriterier

Mangler avdelinger for åndsfriske

– Med bakgrunn i at tilbudet til eldre gjør at de kan bo lengre hjemme enn før, så er det påvist at antall demente øker ved sykehjemmene. Hvorfor blir det ikke lagt til rette for flere skjermede enheter både for demente og åndsfriske? En plass på skjermet avdeling for demente koster 100 – 120 000 mer enn på somatisk avdeling. Er årsaken at etaten på denne måten vil bidra til at kommunen sparer penger på sykehjemsplasser?

– Sykehjemsetaten er opptatt av å tilpasse tilbudet om sykehjemsplasser ut fra bydelenes etterspørsel. Selv om vi erfarer i 2012 at bydelene etterlyser flere vanlige korttids- og langtidsplasser, fortsetter vi arbeidet for at mentalt friske sykehjemsbeboere får tilbud i egne enheter.

Fordel med blanding

– Mener du det er en fordel at åndsfriske og demente blandes i en avdeling? Kommunerevisjonen pekte i sin rapport i forbindelse med Smestad hjemmet på at «klare» hadde få beboere å forholde seg til sosialt og at det var lite tilrettelagte tilbud for denne gruppen. Samtidig stiller kommunerevisjonen spørsmål ved om de store somatiske avdelingene er velegnet for beboere med demens og kognitiv svikt.

– Tilrettelegging i egne enheter er ikke alltid enkelt. For mange sykehjemsbeboere kan det bety at de må flytte flere ganger internt på sykehjemmet. Dette er ikke ønskelig. Det er heller ikke slik at alle pasienter med en begynnende demenssykdom skal være i en skjermet avdeling.

– Mange fungerer utmerket i en ordinær langtidsavdeling. Det skjer mye på sykehjemmene som både mentalt friske og demente beboere vil ha glede av sammen.

– Det er organisert et betydelig antall kulturtilbud og trivselstiltak på alle sykehjem, som er tilrettelagt etter beboernes ønsker og behov. Det er en bevissthet på å tilby mentalt friske et kultur- og aktivitetstilbud som er tilpasset ekstra godt for dem.