FÅR PENGER: Hovedstadens tyngste rusavhengige får ekstrabevilgninger i statsbudsjettet. Her fra en demonstrasjon foran Stortinget i valgkampen i fjor. (ARKIVFOTO: HEGE BJØRNSDATTER BRAATEN)

Oslo får «ruspakke»

Når statsbudsjettet legges fram i morgen er det med ekstra midler til hovedstadens rusavhengige.

Toppsaker

Håkon Haugli (Ap)

Dette er saken:

  • I morgen presenterer regjeringen statsbudsjettet.
  • I budsjettet bevilges det penger til en egen "ruspakke" for Oslo.
  • Dette er et supplement til det arbeidet som gjøres innen rusomsorgen i Oslo kommune, og går blant annet til pilotprosjekter som rettes inn mot de aller yngste og de aller eldste rusavhengige.
  • Håkon Haugli (Ap) mener ruspakka er et resultat av regjeringen ser behovet for økt innsats på rusfeltet.
  • Haugli peker på at det er behov for kompetanseheving på rusfeltet, og mener man må se både narkotika- alkohol- og psykiatriproblemer i langt større sammenheng enn man har gjort tidligere.

OSLO: – Min erfaring, både fra bystyret og Stortinget, er at det er et samlet politisk miljø som står bak ønsket om å gjøre noe for å hjelpe de rusavhengige, sier Håkon Haugli (Ap).

Og når statsbudsjettet presenteres i morgen er det med en ekstrabevilgning til hovedstadens rusahvengige.

– Dette handler i stor grad om kompetanseheving, men det er jo også en erkjennelse fra regjeringens side om at Oslo kommune har store utfordringer på rusfeltet, sier Haugli.

Les også: – Rusmiljøet i Oslo er blitt mer råttent

– En del dilemmaer

For «ruspakka» Oslo i morgen tildeles er i stor grad en forlengelse av kommunens rusomsorg.

Det er fire tiltak det er snakk om, der samtlige er pilotprosjekter blant annet for de aller yngste og de aller eldste rusavhengige.

Blant annet foreslås det å opprette et så kalt «Lasso»-prosjekt. Prosjektet er et tilbud til opioidavhengige over 18 år, som skal være en forlengelse av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Her vil brukere som ikke ønsker å bli rusfrie får tilbud om legemidler i behandling.

– Det er en del dilemmaer rundt dette. Jeg har problemer med akseptere at 18-20-åringer skal leve på metadon resten av livet. Men samtidig vet vi at det finnes 18-åringer som har mer enn fire års erfaring fra Oslos tunge rusmiljøer, og da må vi stille oss spørsmålet om vi har gode nok tilbud, sier Haugli, som likevel mener det er en myte at det eksisterende tilbudet ikke fungerer.

– Feil at det ikke fungerer

– Det er feil at det ikke fungerer, det fungerer for noen, men ikke for alle. Det er her LAR kommer inn i bildet, sier han.

I ruspakka vil det også gis et tilskudd til Senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, der de yngste rusavhengige er målgruppa, og det gis 1,5 millioner kroner til hjemmeboende eldre over 60 år som har eller står i fare for å utvikle nedsatt allmenntilstand.

– Dette er et supplement til det arbeidet Oslo kommune gjør. Det er ikke noen erstatning av verken det statlige eller kommunale rusarbeidet, men det er et supplement, sier Haugli.

Sosialbyråd Anniken Hauglie: – En krevende oppgave

De nøyaktige tallene blir først kjent i morgen, men Haugli sier det ikke er de økonomiske bevilgningene som er det viktigste i denne saken.

– Det er ikke snakk om veldig store beløp, men dette handler om kompetansebygging, der staten går inn og bistår kommunen. Disse tiltakene ligger under kommunens ansvarsområde, men her tar staten til orde for at et løft, sier Haugli.

– Må se sammenhenger

I våres la det så kalte Stoltenberg-utvalget fram sin rapport, der de blant annet tok til orde for kontroversielle tiltak som heroinassistert rehabilitering.

– Er denne ruspakka et resultat av utvalgets arbeid?

– Ja, det skjer jo ting på rusfeltet nå, der man gjør en del tiltak. Både i forhold til det med heroinutdeling, men også i forhold til hele kriminaliseringsbiten, der man får en diskusjon på om politiet skal bruke ressurser på å jage narkomane på Oslo S for eksempel, sier Haugli, og legger til:

– Når vi ønsker å løfte rusfeltet handler det vel så mye om kompetanse og metoder, som om penger. Hele vårt behandlingstilbud har vært preget av en tankegang der man enten er alkoholiker, narkoman eller psykisk syk. Jeg tror det i steden er veldig viktig å se det i sammenheng, sier han.