Statue av Peter Chr. Asbjørnsen, laget i 1885 av den norske billedhuggeren Brynjulf Bergslien (1830-1898). KLIKK PÅ BILDET FOR Å SE NESTE BILDE (FOTO: Wikimedia Commons/Nasjonalgalleriet)

Nordstrandsfolk og P. Chr. Asbjørnsen

Nordstrands Blad hadde 29. april 1960 i spalten «Ukens portrett» et intervju med Wilhelm Teodor Røren i forbindelse med at han fylte 80 år. En kommer også inn på P. Chr. Asbjørnsens forhold til Nordstrand.

Moren til Kari Røren med Asbjørnsens krydder- og urteskap. Skapet ble reddet etter brannen i Seterveien 2B høsten 2001. Det ble litt brannskadd, men er nesten like fint etter at sot og brent lakk ble fjernet. Kari Røren har gitt krydderskapet og andre gjenstander til Norsk Folkemuseum. Foto: utlånt av Kari Røren

Sønnen til Wilhelm Røren i Asbjørnsens «godstol». Kari Røren, hans datter, bak og på fanget sitter Karis sønn, Arne. Stolen er en polstret lenestol med smidd stamme og sete med fjær, trekk av rød fløyel og dreide ben. Eier: Norsk Folkemuseum. Foto: utlånt av Kari Røren

Wilhelm Theodor Røren som sprek 80-års-jubilant i 1960. (Foto: Nordstrands Blad)

Seterveien 2B på Nordstrand, huset som Jomfru Andersson fikk bygget i 1876-77 og hvor også Asbjørnsen bodde hos Jomfruen.Foto: Gunnar Pedersen

Svigerfar kjøpte Gresseter i 1909

Da vi forleden dag var ute på Aldershjemmet på Nordstrand fikk vi høre at en gammel Nordstrandbeboer, Wilhelm Teodor Røren den 28. april fylte 80 år. Han bor på hjemmet sammen med sin hustru. Det viser seg at Røren og frue er av de heldige som har nesten en hel leilighet på hjemmet og det var tydelig at de trivdes meget godt der.

– Hvor mye Nordstrandsbeboer er De, Røren?

– Jeg må vel kunne skryte av å være innfødt her. Min far drev forretning i Storgaten 32 og bodde både på Bekkelaget og Nordstrand. Så ble jeg gift i 1908 og i 1909 kjøpte svigerfar den store eiendommen Gresseter i Sæterveien 2. Og der har vi bodd til vi flyttet hit i 1958 og overlot eiendommen til sønnen. Sæterveien 2 var i sin tid en stor eiendom som imidlertid er frasolgt en rekke tomter.

– Det er ikke mulig å se at De er tynget av alderen?

– Nei, jeg har vært frisk hele mitt liv. Det vil si at jeg engang var på sykehus og kvittet meg med blindtarmen før jeg giftet meg.

– Og hva skyldes Deres sundhet?

– At jeg hele mitt liv har dyrket sport og idrett. Og hatt hobbies. Jeg har vært ivrig filatelist. Jeg er nå klubbens eldste medlem. I numismatisk forening som er samlingssted for personer med interesse av mynt og sedler i alle fasonger og fra alle tider. Der var jeg med i mange år helt fra begynnelsen. Og så har jeg spilt tennis. Jeg har vært med å stifte Akers Fotballkreds og var en av de første fotballdommere. (Riktignok sier Røren futtbold og angir derved tidspunktet for aktiviteten.)

– Fruen bryter inn: Ja, det var sport og mas for alle pengene.

– Og hva gjorde De, når mannen stadig var slik på farten?

– Å, jeg måtte vel delta jeg også.

– Sparket De fotball?

– Neida, jeg hadde nok å gjøre med å sy rosetter.

– Og Deres arbeid? Sier vi henvendt til Røren.

– Jeg har arbeidet i forretning i hele min tid. En tid hadde jeg også egen forretning. I min siste stilling var jeg fullmektig hos dr. Ollendorf.

– Vi har latt oss fortelle at Dere har «arve-saker» etter den berømte eventyrfortelleren Asbjørnsen, han i firmaet Asbjørnsen og Moe.

LES OGSÅ: P. Chr. Asbjørnsen var sterkt knyttet til vår bydel både som ungdom og som eldre (inkl. begynnelsen av eventyret om Ekebergkongen)

Kjøpte fra jomfru Mathilde Andersons dødsbo

Men da er det fruen som overtar: Min far – Andreas Aarøe – var i 48 år sekretær i Kristiania Byrett. Han kjøpte Sæterveien 2.

Den tidligere eieren, Jomfru Andersson, hadde vært usedvanlig dyktig og sikkert meget begavet. Hun hadde kommet i tjeneste hos en meget rik og meget streng dame – madam From – som hadde gård oppe i Hegdehaugen. Den rike damen testamenterte all sin eiendom til Jomfru Mathilde, fordi hun hadde stelt så godt med den gamle damen. Men hos madam From bodde også Asbjørnsen.

Da madam From døde kjøpte Mathilde Sæterveien 2, senere kjøpte altså min far eiendommen. På grunn av min fars stilling i byretten engasjerte jomfru Mathilde ham til å ordne med alle hennes store og mange forretninger, når det gjaldt papirer og dokumenter. Jomfru Mathilde hadde ellers en svakhet som gjorde at hun ofte rotet seg opp i mange kjedelige historier: Det var mannfolk!

Jomfruene er blitt mye bedre

– Å fysj, å fysj så fæle jomfruer det var den gangen, sier vi.

Da faller Røren inn: Men nå er jomfruene blitt mye bedre! Og fruen fortsetter: En hel del av Asbjørnsens eiendeler havnet hos Jomfru Andersson oppe i Sæterveien og da vi overtok huset så fikk vi overta det hele. Det var karjolkofferten, vadsekken som han brukte på turene i skogen og en hel del andre ting.

Asbjørnsens store hatt

Og ikke å forglemme fikk vi også den berømte store hatten hans, den som han bærer på så mange bilder.

Da er det Rørens tur: Den hatten har jeg hatt p hodet så mange ganger. Og så stor hatt har jeg aldri hørt om engang. Den lå flott og fint helt nede på skuldrene. Vi har visst ennå noen småting igjen, men hatten er dessverre gått fløyten.

Så langt intervjuet i Nordstrands Blad fra 1960.

Det er da en glede å høre at Kari Røren, barnebarn av Wilhelm Teodor og Agnes Oline Johanne Marie Aarøe Røren nå har kjøpt barndomshjemmet i Seterveien 2B. Når slekter bor i samme hus i generasjoner, vokser det frem en lokale kultur, noe som er verdifullt for familien og for vårt område. Velkommen til Kari Røren. Hun har for øvrig gitt alle Asbjørnsens saker fra Seter til Norsk Folkemuseum.

Mye av det er i disse dager utstilt i Ibsenmuseet i anledning av Asbjørnsenåret.


Kilder:
Nordstrands Blad for 29. april 1060.
«Minner om Peter Christen Asbjørnsen» utgitt av Asbjørnsenselskapet i 2010.
«Jomfruen og hennes elskere» av Rudolf Lindboe.
«P. Chr. Asbjørnsen Biografi og Karakteristikk» av Hans Hansen.
Oslo Numismatiske Forenings hjemmeside.
«Andersendammen, Jomfruen og Eventyrfortelleren» av Fr. Rasmussen og Kari Røren, august 2010.