– Jeg tror vi har et uforløst potensial på Tøyen

Høyre vil utvikle Tøyen-området. Riktignok et par år etter at debatten raste som verst.

Toppsaker

NYE PLANER:

NYE PLANER: : Slik vil Høyre ha Tøyen. (Foto: Linn Husby)

Ole Petter Ottersen (Foto: Linn Husby)

HØYRES HUS: Som dittOslo har skrevet om tidligere, finnes det et akutt behov for mer lys i Bydel Gamle Oslo, som per i dag har mange mørklagte traseer og områder.

Facebook-knapp kommer her

Høyre har styrt i kommunen siden 1997, og først nå snakkes det endelig om et løft for Tøyen-området, men mer lys for området er derimot ikke på trappene. De vil først og fremst ha et veksthus for planter.

LIBE RIEBER-MOHN (AP): – Tøyen kan bli det nye sentrum i øst

Belyse Løkka, Tøyen glemt

Det var på møtet i Oslo Høyres representantskap mandag 5. mars at byrådets planer for Tøyen-området ble presenteret og diskutert sammen med andre Høyremedlemmer. Her sa man at «vi skal tenke høyt i dag om et område med et stort potensial».

Likevel er det relevant å spørre seg om noen fra Høyres byråd faktisk har vært på Tøyen i løpet av de siste 15 årene de har styrt i byen, spesielt på nattestid.

For da ville belysningsplanen som allerede er utarbeidet for Grünerløkka og Akerselva også naturlig nok inkludert Vaterland, Grønland og Tøyen.

– Det er laget en belysningsplan for Oslo der det er prioritert fem områder, og et av disse områdene er nedre del av Grünerløkka og langs Akerselva. Det er nok det nærmeste jeg kommer et svar på spørsmålet ditt, sa byråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen (H) til svar på dittOslos spørsmål om mer lys som en del av de nye planene for området, da spesielt gangveien fra Grønland via Politihuset og opp til Tøyen t-bane.

Ikke i første omgang

Byråden har ikke tenkt til å utbedre lysforholdene i disse områdene i første omgang, men sier at dette vil komme fortløpende etter hvert. Hvilken tidshorisont man her snakker om vet man ikke. Derimot er ikke byråden fremmed for mer lys, det har bare ikke vært i tankene nå.

– Vi kan ikke undervurdere hvor viktig god belysning er på offentlige torv og rom. Dagens Tøyensenter er et eksempel hvor det finnes krinker og kroker folk ikke oppsøker bare det begynner å bli litt dunkelt ute. God belysning er et viktig virkemiddel, sa han, generelt sett.

Oppfordring: Gi beskjed selv

Byråden kom også samtidig med en oppfordring:

– Man trenger ikke alltid å gå rundt å vente på en hel plan for å forbedre den løpende lyssettingen. Hvis det er ting man ønsker å få forbedret, ta direkte kontakt med bymiljøetaten og forklar hvor problemet er, sa byutviklingsbyråd Fredriksen.

Ja da er det bare å sette i gang å tipse byråden.

Opplysning som løsning

Det derimot Høyre vil ha, er mer opplysning i området. Derfor var Universitetet i Oslo (UiO) representert ved rektor Ole Petter Ottersen invitert for å snakke om mulige samarbeid med kommunen.

UiO eier Tøyen Hovedgård, som i dag fungerer som en del av Naturhistorisk Museum og Botanisk hage, og her fokuserte Ottersen på at han ønsker mer kunnskapsutveksling om naturfaget, og at det planlagte veksthuset og forbedringen av grønt arealene i forbindelse med dette, er et skritt i den retning.

– Er det noe vi trenger, så er det folk som bidrar til realfagskompetansen. En opprettelse av et vekstsenter vil kunne appellere til alle de jentene med pakistansk opprinnelse i området, som ønsker å studere medisin i framtida. Samarbeidet med videregående skoler blir viktig, sa han.

Ottersen poengterte også at UiO er like avhengig av å samarbeide godt med kommunen for å få i gang disse planene, som kommunen er.

Kommunen som deleier

For det er problematisk at området eies av så mange forskjellige aktører. Oslo kommune eier Tøyen torg, mens flere av bygningene rundt eies av andre private aktører. Ønsker man å gjøre noe med det offentlige rommet, trenger man å få i gang et samarbeid som alle parter kan enes om.

– Tøyensenteret, t-banestasjonen og det å få et noe mer variert boligtilbud gjennom den nybyggingen som er mulig, er overordnede mål.

– Vi registrerer at Tøyen er inne i en utvikling uten noen helhetlig plan, men jeg tror vi har et uforløst potensial her, spesielt når jeg ser hva UiO sitter på av midler og krefter. Slik tror jeg vi må tenke, sa byutviklingsbyråd Fredriksen.

Det ble også fremmet et ønske om utbedring av t-banen, spesielt å lage skilting og gangveier som viser hvor Munch-museet og utstillingen av «Ida» på Naturhistorisk museum ligger, samt utbedring av det mye omdiskuterte Tøyenbadet.

250 millioner per bygning

Et nytt veksthus som viser jordens plantemangfold og dyreliv er altså, hvis reguleringene går igjennom etter statens budsjettforhandlinger i oktober, planlagt å stå ferdig til bruk i slutten av 2015.

Rehabiliteringen og ombyggingen av dagens Naturhistorisk og Geologisk museum er planlagt å koste 250 millioner per bygning.

Man ser for seg en Tøyen kulturpark, som innebefatter flere av disse museene og bygningene, samt utvidelse av grønt arealene i området.